Hva betyr buy the dip?

Å kjøpe seg inn i nedgangen følger det grunnleggende investeringsprinsippet “kjøp lavt, selg høyt”, men med en litt mer målrettet tilnærming. Det er to forutsetninger for å kjøpe dipen: en kraftig nedgang i aksjekursene og en sterk indikasjon på at de vil stige igjen. Et av de vanligste eksemplene på dette er når aksjekursen i et stort selskap plutselig faller på grunn av frykt i markedet, og ikke på grunn av bekymring for selskapets langsiktige resultater.

Bare ett eksempel: Før covid-19-markedet krasjet Johnson & Johnsons aksjekurs, som da var rekordhøy, den 5. februar. Den 23. mars 2020 var aksjekursen i åtte selskaper ned 28 %. Den 20. april 2020 hadde selskapet så godt som slettet alle tapene. Investorer som kjøpte Johnson & Johnson-aksjer i slutten av mars, kjøpte nedturen.

For å gjøre det klart: Ingen vet når bunnen kommer, og det er aldri noen god idé å prøve å time markedet. Men det finnes mange muligheter til å investere i aksjer eller børsindekser i nedgangstider hvis du er villig til å investere langsiktig – og du vet hvor du skal lete. Når du finner dem, kan du handle med CFD-er og få en høy gearing som gjør at du kan tjene mer enn på aksjehandel.

Hvordan kjøpe dipen?

Se på hvilke sektorer som er mest berørt av nedsalget. Broad Market Index, som følger en diversifisert aksjemarkedsindeks som f.eks. S&P 500er en velprøvd måte å investere på. Men den samme strategien kan også brukes på de 11 sektorene som utgjør en indeks som S&P 500.

Ved å se på sektorene med de største kursfallene og deretter analysere fondene eller indeksene som følger den aktuelle sektoren, kan man finne muligheter til å kjøpe seg inn i nedgangen.

Nedenfor ser du de fire aksjemarkedssektorene som har hatt størst nedgang så langt under covid-19-krakket (20. april 2020).

Energi. Energisektoren i S&P 500 falt med nesten 45 prosent, noe som markerte den kraftigste nedgangen. Innenfor denne sektoren var det bransjen for energiutstyr og -tjenester som tapte mest, med en nedgang på 61 prosent.

Økonomi. Også finanssektoren falt kraftig, med et fall på over 28 prosent. Dette var drevet av store nedganger i bank og forbruksfinansiering, som falt med henholdsvis 39 % og 43 %.

Industri. Industrisektoren består av bransjer som romfart og forsvar, flyselskaper, bygg- og anleggsutstyr og elektrisk utstyr. På grunn av den kraftige nedgangen i luftfartsindustrien (som falt med nesten 57 prosent), har hele sektoren samlet sett falt med 24 prosent.

Materiale. Materialsektoren, som omfatter bransjer som metall og gruvedrift, containere og emballasje samt kjemikalier, er ned med 20 prosent.

Se på store selskaper med store kursfall

I likhet med Johnson & Johnson har noen av landets største selskaper klart å komme seg raskt ut av koronavirusets nedtur. Faktisk har Microsofts og Amazons aksjekurser steget fra år til år – for disse selskapene er nedturen over, i hvert fall foreløpig.

Noen av de store selskapene som ellers har vært stabile i en årrekke, ble imidlertid hardt rammet av den globale pandemien, og verdsettelsen av dem har ennå ikke hentet seg inn. Hvis man ser etter slike tilfeller, kan det være en mulighet til å kjøpe seg inn i store selskaper til de laveste prisene på mange år.

Denne strategien kommer imidlertid med et forbehold: Vi anbefaler ikke å investere i enkeltaksjer. Eksperter mener vanligvis at indeksfond med lave kostnader er det beste valget for de fleste investorer. Indeksfond er mindre risikable enn enkeltaksjer og gir diversifisering til porteføljen din gjennom en enkelt investering.

De største forskjellene mellom CFD-er og aksjehandel

Hovedforskjellen mellom CFD-handel og aksjehandel er at du med CFD-er ikke blir eier av den underliggende aksjen. Du spekulerer bare i kursbevegelsene, noe som gjør det til et mer fleksibelt handelsalternativ. CFD-er gir deg muligheten til å kapitalisere på opp- eller nedadgående bevegelser i et aktivum.

En annen viktig forskjell mellom å ta en lang posisjon med en CFD og å kjøpe et verdipapir er muligheten til å gjøre handler med giring. CFD-er handles på margin, noe som betyr at en trader kan åpne større posisjoner i forhold til startkapitalen han eller hun har.

Ved å se nærmere på fordelene ved CFD-handel sammenlignet med aksjehandel, vil du kanskje oppdage at begge typer handel tilbyr ulike måter å tjene penger på kursbevegelser i finansmarkedene, og at begge kan være en del av porteføljen din. Ta en nærmere titt på tabellen nedenfor og avgjør hvilken som passer best for deg nå.

Bruk gjennomsnittsmetoden

Hvis du har en investeringskonto, bør du vurdere å foreta jevnlige investeringer med jevne mellomrom i stedet for å gjøre et engangsbidrag når du selv synes det passer best. Denne strategien, kjent som dollar-kostnadsgjennomsnitt, gjør at du fortsetter å kjøpe aksjer gjennom hele nedturen. Vi ser nærmere på dette nedenfor.

Uansett hvilken strategi du velger, må du være klar over at det ikke er noen garanti for at du kommer inn til bunnpriser. I volatile markeder kan dagens bunnnivå bli morgendagens toppnivå. Det betyr bare at selskapets verdivurderinger er betydelig lavere enn de var for noen måneder eller uker siden, noe som gir investorer en mulighet til å kjøpe seg inn til en relativt lav pris.

Hvis du tror at aksjekursene etter hvert vil stige til eller over tidligere høyder, kan det å kjøpe på dagens lavere kurser være en god strategi for å skape langsiktig avkastning – du må kanskje bare gjøre noen store fall før du realiserer dem.

Fungerer det alltid?

Ja, ja, “tidligere resultater er ingen garanti for fremtidige resultater”. Men her er en strategi som har fungert ganske bra så langt gjennom det pågående 21. århundret: Kjøp nedturen. “Det går alltid oppover.” Det har de faktisk gjort.

I dette innlegget vil jeg gå gjennom det daglige SPY-diagrammet fra 1. januar 2001 til nå og bruke disse reglene for å kjøpe og aldri selge: Jeg har omtrent 100 000 dollar å bruke i løpet av hele denne perioden. Jeg vet at dette er en sum som mange aldri vil ha, men for meg og sannsynligvis de fleste som leser dette, er det egentlig ikke noe umulig å spare over 20 år. Jeg kjøper for 1000 dollar om gangen, ettersom jeg ser for meg at jeg skal leve gjennom denne perioden, og penger må tjenes først for at vi skal kunne investere, vi gjør ikke mindre kjøp ettersom avgiftene ville gå over 1 prosent av våre handler på denne måten, 1 prosent anser jeg som akseptabelt Jeg kjøper bare når markedet er nede (under EMA 200) og det er en betydelig økning i volumet

Jeg kjøper alltid til sluttkursen

Jeg har uthevet alle de dipsene som jeg absolutt vil gå inn i. Jeg skal ikke late som om jeg er en ekspert som alltid vet når jeg skal kjøpe, aldri FOMO-er og alltid har diamanthender. Nei. Jeg skal gjøre dette om til et Python-skript som bare spytter ut kjøpsdatoer som jeg ikke kan argumentere med. Heldigvis kjenner jeg en indikator – eksponentielt glidende gjennomsnitt – som er perfekt for denne typen ting. Jeg har også lagt merke til at volumet har en tendens til å øke på panikkdager. Hvis du ser nøye etter, er det allerede et problem med denne strategien som begynner å vise seg. Det finnes knapt noe “dip-område” i 2003-2004. I virkeligheten ville jeg sittet på en haug med kontanter og gått glipp av oppgangen. Kunne jeg virkelig det? Fremtredende kjøp innringet på grafen: – 16. mars 2001 – rød dag, enorm volumøkning. 115 dollar, får 8,7 aksjer i SPY – 19. september 2001 – 102 dollar og 9,8 aksjer – 19. juli 2002 – rolig seilas en stund, får 11,9 aksjer for vårt standardkjøp. Algoritmen spyttet ut 163 kjøpsmuligheter, slik at vi bare trengte å legge over 614 dollar hvert kjøp i stedet for 1000 dollar for å nå vår allokering. Hvis vi antar at vi selger nær toppen (hypotetisk sett blir vi aldri grådige og har ingen uventede utgifter), vil vi ha omtrent 2,5 ganger pengene våre på 20 år. Ganske overveldende, ikke sant? Inflasjonen i USA fra 2001 til i dag har vært 47,79 prosent, og det er som epler i supermarkedet, ikke hus eller aksjer.

Hva med ukentlige innkjøp?

La oss si at vi hadde tilgang til en SPY-kjøpsapp for null kurtasje siden 2001, og at vi bare kjøper for 100 dollar hver onsdag? Omtrent 2,25x, bare ved å kjøpe hver onsdag og aldri bry oss, betyr at vi ender opp med 710-715 aksjer i SPY sammenlignet med 800 med våre superkloke dip-kjøp (Det er en stor nok forskjell hvis du forvalter et pensjonsfond med 5 millioner mennesker, ubetydelig hvis du er en vanlig investor.

Om Vikingen

Med Vikingens signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m. Vikingen er et av Sveriges eldste aksjeanalyseprogrammer.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)