Alternativer et flott instrument med et ufortjent dårlig rykte

Standardiserade köp- och säljoptioner, en typ av finansiella instrument, som handlas på en börs är ett fantastiskt instrument, optioner, men de har fått ett oförtjänt dåligt rykte. Under årens lopp har många försökt sig att använda denna typ av instrument till att tjäna snabba pengar, men faktum är att många anser att de skall användas helt tvärtom, att det är då de bidrar till att bygga upp ett långsiktigt kassaflöde och bidrar till att bygga upp portföljvärdet.
Standardiserte kjøps- og salgsopsjoner, en type finansielt instrument, handlet på en børs er et flott instrument, men de har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange har gjennom årene forsøkt å bruke denne typen instrumenter for å tjene raske penger, men faktum er at mange mener at de bør brukes tvert imot, det er når de bidrar til å bygge en langsiktig kontantstrøm og bidrar til bygge opp porteføljeverdien.
Denne teksten skal som vanlig ses på som en introduksjon til emnet, og ikke som en anbefaling av noe slag. Det er nå også et krav at banker og fondskommisjonærer lar de som ønsker å handle med opsjoner må sørge for å ta en kunnskapsprøve, så hvis faget interesserer deg, så fortsett å lese. Denne teksten tar ikke for seg verdsettelse eller prising av opsjoner, hvordan handel foregår i praksis eller noe annet. Det skal kun sees på som en kort, veldig kort introduksjon til opsjonsmarkedet. Teksten avsluttes så med en mulig måte å jobbe på langsiktig måte å jobbe med opsjoner i en eksisterende aksjeportefølje.

Store tap ga dårlig rykte

I 1987 tapte Stockholm by nesten en halv milliard kroner på opsjonshandler, noe som førte til at Stockholm by måtte selge det såkalte Folksamhuset for 218 millioner kroner for å dekke disse tapene.
Ironisk nok tapte Folksam også noen penger på å spekulere i opsjoner, rundt 270 millioner, noe som førte til at daværende konsernsjef Hans Dahlberg og administrerende direktør i Folksam International, Per Olof Granstedt, ble tvunget til å forlate sine stillinger.
På begynnelsen av 90-tallet forårsaket en megler i det daværende fondskommisjonsfirmaet Alfred Berg tap på nesten 150 millioner svenske kroner. Han prøvde å dekke over en innledende pinlig tapende handel ved å “rulle” tapet fremover med stadig større handler.
Et par år senere var det den britiske banken Barings som havnet i en skandale i Singapore. Det var den såkalte «skandalemegleren» Nick Leeson som var opphavsmannen til dette, selv om han var formelt ansvarlig for backoffice da de første opsjonshandlene ble gjort. Uansett tittel kostet virksomheten hans nesten ti milliarder kroner, og det endte ikke bedre med at Barings Bank kollapset og ble overtatt av den nederlandske banken ING. Nick Leeson ble dømt til fengsel og kom seg ut etter bare tre og et halvt år. Deretter led han av kreft, som han overvant. I dag lever Leeson av å etterforske tilfeller av økonomisk uredelighet.
I mai 2007 var det den svenske investeringsbanken Carnegie som meldte at tre personer i selskapets såkalte handelsavdeling var suspendert siden de ble anklaget for å blåse opp resultatene sine med 630 millioner svenske kroner etter at de manipulerte prisene på enkelte opsjoner.

Ufortjent dårlig rykte

Opsjoner har et ufortjent dårlig rykte. Alle eksemplene vi ser ovenfor handler i bunn og grunn om det samme, om tradere som har pådratt seg tap som de prøver å skjule. Så prøvde de å matche disse, og økte innsatsen, noe som sjelden fungerer bra. Det kalles casinohandel, og kan sammenlignes med å satse på svart med økt innsats. Den såkalte venteverdien er lavere enn 1,00, noe som betyr at det sjelden lykkes.

Riktig administrert er alternativer et fantastisk instrument

Så hva er et alternativ? Faktum er at det i sin enkleste form finnes to typer opsjoner, dels kjøpsopsjoner, dels salgsopsjoner.

Anropsalternativer

Opsjoner kjøpes av investorer når de forventer at prisen på en aksje vil gå opp eller ned (avhengig av opsjonstype). For eksempel, hvis en aksje for tiden handles til SEK 40 og en investor tror at prisen vil stige til SEK 50 neste måned, kan de kjøpe en kjøpsopsjon med en innløsningskurs på SEK 40 i dag, noe som vil gi dem rett til å kjøpe aksjen til den prisen, i dette tilfellet 40 SEK, før kontrakten utløper.
Så, hvis aksjekursen faktisk øker til 50 kroner per aksje, kan investoren snu og selge den for 50 kroner, med en fortjeneste på 10 kroner, minus kostnaden for opsjonen, kalt «premien» og megling. Normalt er det ingen innløsning, men opsjonen selges. Kjøper i dette eksemplet hadde altså rett – men ikke plikt – til å kjøpe aksjen frem til innløsningsdatoen, til en forhåndsbestemt pris.
Hvis kursen på aksjen i stedet hadde falt til 30 SEK, ville kjøperen vår gått med tap. Hadde han (eller hun, fordi det også finnes kvinnelige opsjonshandlere), eid aksjen, ville han gått med et tap på ti kroner, altså forskjellen mellom 40 og 30 kroner. Nå, med opsjonen, er tapet begrenset til den såkalte opsjonspremien.
Hvorfor er noen da villig til å selge en opsjon, for å gi bort retten til fortsatt vekst? Svaret er enkelt, den som utsteder opsjonen tror på et ganske stillestående marked. Ofte er det snakk om stiftelser som trenger løpende inntekt. La oss ta et hypotetisk grunnlag som eier Volvo-aksjer, av serie B.
Stiftelsen utsteder da for eksempel kjøpsopsjoner, for eksempel Volvo B desember 240 KJØP. I dette tilfellet mottar den hypotetiske stiftelsen en opsjonspremie på SEK 5,50. Stiftelsen kan utstede opsjoner på sine Volvo-aksjer fire ganger i året, noe som alt annet likt gir 22 SEK, eller 9,56 prosent ekstra i retur. Stiftelsen risikerer at aksjekursen faller, men det har blitt kompensert for dette ved å motta løpende opsjonspremier. De risikerer også at aksjekursen i Volvo haster, enten på gode resultater eller en overtakelse. Ved å utstede opsjoner gir stiftelsen avkall på alle rettigheter til en pris over 240 SEK, i hvert fall til og med desember.
Kjøperen av opsjonen har den stikk motsatte troen. Han er av den oppfatning at Volvo B vil omsettes i desember for minst SEK 245,50, det vil si innløsningskursen pluss opsjonspremien. Det er kun hvis prisen handler over dette nivået at opsjonskjøperen har tjent penger.
Salgsopsjoner gir rett til å selge en aksje
La oss ta et annet eksempel, Castellum. Aksjen omsettes i dag for SEK 112,50, og det er en opsjon som utløper i desember med en utøvelseskurs på SEK 102,50. Siste stengning var SEK 2,75.
La oss anta at det er en investor som eier denne eiendomsaksjen og er bekymret for stigende rente, dårligere resultat og redusert belegg i Castellum. Investoren vår er redd for at dersom noen av disse tingene skjer, vil kursen falle, og at hvis alle tre tingene skjer samtidig, vil verdien på aksjen tæres. Dette er et eksempel, det er ikke en anbefaling eller en tanke om Castellums resultater.
For å sove bedre velger vår investor da å kjøpe denne salgsopsjonen. Hans (eller hennes) risiko reduseres da kraftig. Hvis aksjekursen faller under SEK 102,50, eller faktisk under SEK 99,75 når vi tar hensyn til opsjonspremien investoren betalte, så er ikke Castellum lenger hans problem. Investoren har rett til å selge sine aksjer til kurs 102,50 SEK selv om aksjekursen ender på 56 SEK i desember. Ja, uansett pris har han rett til å selge sine aksjer for 102,50 SEK.

Hvorfor utstede en salgsopsjon?

Utstederen av opsjonen kan grovt forenklet sammenlignes med et forsikringsselskap. Utstederen av salgsopsjonen håper at prisen på den underliggende aksjen aldri vil komme i nærheten av utøvelseskursen. I så fall kan utsteder gjøre det samme igjen neste måned eller kvartal og fortsette å samle inn opsjonspremier.
Et annet alternativ er at utsteder mener at de ønsker å eie Castellum, men mener dagens rente er for høy. Ved å utstede en salgsopsjon får utsteder betalt, det vil si at kjøpesummen synker, dette samtidig som hele ideen med utstedte opsjoner er at de utstedes litt lavere, noe som gjør at kjøpesummen kan bli lavere. I dette tilfellet 99,75 SEK. Det er en betydelig forskjell i forhold til dagens 112 kroner.

Den tredje typen alternativer

Vi har nevnt kjøpsopsjoner og tilsvarende, salgsopsjoner, og hvordan disse brukes. Det er faktisk en tredje type opsjon, som noen ganger handles på en børs, ikke er et standardisert alternativ. Det er garantier vi snakker om nå.
Det er mange store forskjeller mellom warrants og spesielt kjøpsopsjoner selv om det er store likheter.
En kjøpsopsjon gir innehaveren rett til å tegne nye aksjer i et selskap til en bestemt kurs og på en bestemt dato. En kjøpsopsjon utstedes direkte av det aktuelle selskapet; når en investor utøver en kjøpsopsjon, mottas ikke aksjene som oppfyller forpliktelsen fra en annen investor, men nye aksjer utstedes av selskapet. Etter hvert som disse brukes oppstår en utvanning, men det øker også egenkapitalen i det utstedte selskapet.
En kjøpsopsjon er derimot en kontrakt mellom to personer som gir innehaveren rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en aksje til en bestemt pris, før en bestemt dato, kalt kontraktens utløpsdato. Kjøpsopsjonen tilfører ingen kapital til selskapet.

Standardisering gjør det enkelt

Det som omsettes på børsen skal oppfylle regler, og det skal være enkelt. Det er derfor det kalles standardisering. Alle opsjonskontrakter har de samme reglene, de dekker nesten alltid 100 aksjer, og en handelspost er 10 kontrakter, som tilsvarer 1000 aksjer.
Alle aksjeopsjoner har en forhåndsbestemt utøvelsespris, og de vil utøves den tredje fredagen i utløpsmåneden, i de to eksemplene ovenfor, 15. desember 2023. Etter denne datoen slutter de å eksistere, og kalles derfor finansielle instrumenter og ikke verdipapirer, da de har en begrenset løpetid som de utløper etter.
Innløsningsprisen fastsettes. Uavhengig av hvor mye den underliggende aksjen beveger seg, er utøvelseskursen den samme. Opsjonen i Volvo vil alltid koste 240 SEK å løse inn, uansett om prisen halveres eller dobles. Det som derimot vil endre seg er prisen på opsjonspremien. At dette skjer før midten av desember er kanskje ikke sannsynlig, men det er en god, om enn ekstrem måte å beskrive prisingen på. Dersom verdien stiger over utøvelseskurs, vil opsjonspremien følge, og stige med samme beløp som aksjen, grovt forenklet. Dersom prisen på Volvo-aksjen faller under innløsningskursen, vil premien fortsatt ha en verdi, som imidlertid avtar over tid.

For å lage en dekket samtaleportefølje

Den beste måten å jobbe med opsjoner på er å utstede opsjoner mot eksisterende beholdninger. Det var noe jeg måtte lære da jeg leste mitt første kurs om alternativer på det som i dag er Nasdaq Stockholm.
Ved hjelp av opsjonsprisene som ble publisert i dagsavisene, hadde kursholderen gått gjennom ulike utfall. Han opprettet en fiktiv portefølje og utstedte fiktive opsjoner på hver eneste tilgjengelige aksje. Så gjentok han dette om og om igjen. Han hevdet at det hadde gitt en avkastning som var 33 prosent over avkastningen til samme portefølje som ikke utstedte opsjoner.
Nå er historisk avkastning en garanti for fremtidig avkastning, men faktum er at utstedelse av opsjoner over tid har vist seg å være en god forretning.
Nasdaq Stockholm, det som i daglig tale kalles Stockholm Stock Exchange, holder jevnlig opsjonskurs, og de er vel verdt en kveld eller to før du begynner å handle med opsjoner. Du finner mer informasjon om disse kursene på Nasdaqs nettsider.

Om vikingen

Med Vikings signaler har du god sjanse til å finne vinnerne og selge i tide. Det er mange verdipapirer. Med Vikingens autopiloter eller tabeller kan du sortere ut de mest interessante ETFene, aksjene, opsjonene, warrantene, fondene m.m.

Klikk her for å se hva Vikingen tilbyr: Detaljert sammenligning – Børsprogram for de som ønsker å bli enda rikere (vikingen.se)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *