Relativ styrkeindeks (RSI)
Beskrivelse:
J. Welles Wilder, Jr. utviklet denne modellen i 1978. RSI er en momentumoscillator som beveger seg mellom 0 og 100. Navnet er litt misvisende, siden modellen ikke sammenligner styrken i et indeks med aksjen, og heller ikke med noen annen aksje.
RSI sammenligner i stedet størrelsen på kursoppgangene med størrelsen på kursnedgangene i den samme aksjen. Et bedre navn kunne være Internal Strength Index.
I begynnelsen anbefalte Wilder å bruke en 14-dagers RSI, men andre tidsrammer har blitt populære gjennom årene. Vanligvis brukes verdier mellom 5 og 25 dager. Du bør selv prøve deg frem med lengden både i dags- og ukediagrammer for å finne ut hva som passer best. En kortsiktig trader kan foretrekke 5, mens en investor kan foretrekke 25.
Alle aksjer har unike egenskaper, og den tilnærmingen som passer for én aksje, passer slett ikke for en annen.
Tolkning:
Det finnes flere måter å tolke RSI på, avhengig av markedssituasjonen og dine preferanser når det gjelder handel og investering.
En måte er at kjøpssignaler oppstår når RSI befinner seg i et oversolgt område (20–30), noe som betyr at aksjen er klar til å nå bunnen i den nåværende trenden. Motsatt gjelder det at toppen nås i et overkjøpt område (70–80).
En annen metode er å se etter støtte- og motstandslinjer eller vanlige mønstre, som for eksempel «hode-skulder», «dobbel bunn» osv., i RSI-kurven. Potensielle vendepunkter kan da vises uten at de er synlige i selve kursdiagrammet. Det går fint å tegne inn akkurat som i et vanlig kursdiagram, direkte i RSI-modellen. De har samme gyldighet og tolkes på samme måte. De sterkeste signalene får vi når det oppstår «Failure swings», altså en dobbel topp eller dobbel bunn.
En tredje metode er å se etter divergenser i RSI, for eksempel når kursen beveger seg oppover mens RSI beveger seg nedover. Dette kan tyde på en potensiell kursendring som ikke fremgår av et kursdiagram.
En fjerde måte er å tolke det som «bullish» eller «bearish» så snart RSI krysser 50-nivået. Under 50 er det «bearish», og omvendt.
En sjette metode er å innføre et glidende gjennomsnitt som krysser RSI-kurven ved signal.
Merk at: RSI fungerer bedre i markeder uten tydelig trend enn i en klart etablert trend.!
RSI er også fremtidsrettet. Derfor gir den også bedre hastighet enn andre modeller. RSI påvirkes i mindre grad av brå opp- eller nedgang i kursutviklingen. En del av «støyen» filtreres bort. RSI er en momentumindikator som vanligvis snur før kursen. Det er viktig å huske at det er kursen som til slutt avgjør utfallet.
RSI utjevnet (Smoothed RSI)
Det finnes en variant av RSI som jevner ut de kraftige svingningene. Den er ikke like rask som den vanlige RSI-modellen, men er enklere å håndtere.
RSI beregnes på følgende måte:
RSI-verdien er på følgende måte:
1. For et antall perioder, RSI-lengde, beregnes summen av alle positive
forskjeller, RSIUp, for sluttkursen mellom to påfølgende perioder.
2. Det beregnes for et antall perioder, RSILengde, summen av de absolutte verdiene av
alle negative avvik, RSIDown, for sluttkursen mellom to på hver
følgende perioder.
3. RSIUp multipliseres med 100, og produktet av disse to tallene deles med
summen av RSIUp og RSIDown.
Formelt blir:
RSI = 100*RSIUp/(RSIUp + RSIDown).
Deretter beregnes et langt gjennomsnitt av RSI-verdien.
I tall ser det slik ut:
For å forenkle formelen er RSI blitt brutt ned i sine bestanddeler, og det absolutte verdien for tap er brukt for å unngå negative tall. (Absolutte verdier kan bare være positive.)
Gjennomsnittlig forsterkning beregnes ved å legge sammen de positive tallene i kolonnen «Gain» og dele summen med 14.
Gjennomsnittlig tap beregnes ved å legge sammen de positive tallene i kolonnen «Loss» og dele summen med 14.
Ved hjelp av disse beregner man relativ styrke (RS) i henhold til følgende formler:
Kilde: Ulike nettsider
