Fibonacci-modellen i Vikingen
Beskrivelse:
Fibonacci er litt vanskelig å regne på, og det er lett å gjøre feil. Heldigvis har et par Viking-brukere laget noen nyttige modeller til Vikingen, slik at vi slipper å sitte og rive oss i håret sent på kvelden.
Historikk:
Det hele begynte med at X’s var så vennlig å dele den Fibonacci-modellen han hadde satt sammen for seg selv, med Vikinggruppen.
Nils Åqvist ble interessert i Xs modell og begynte å eksperimentere litt med den. Han utviklet Fib3-modellen, som bruker glidende gjennomsnitt av Fibonacci-tall.
Etter en debatt i Vikinggruppen ble Xs første modell videreutviklet av Nils Åqvist. Forskjellen var at man nå kunne få Vikingen til selv å finne startnivået og deretter automatisk tegne opp nivåene i diagrammet (denne modellen har jeg valgt å ikke gjøre tilgjengelig for nedlasting).
Etter ytterligere diskusjoner i Vikinggruppen (og jeg antar, etter en del e-postutveksling mellom X og Åqvist selv), presenterte Åqvist en forbedret tredje versjon, som fortsatt bygger på Xs opprinnelige programkjerne. Modellen kalles«Fibonacci-nivåer» og presenteres lenger ned på denne siden. Først skal vi se litt nærmere på Xs modell, siden det som gjelder for den modellen også gjelder for Åqvists videreutviklede modell.
Xs Fibonacci-modell:
Slik bruker du Fibonacci-modellen:
- Finn ut hva som er ditt høyeste og laveste nivå.
Man velger et nivå som ser ut til å ha hatt betydning, for eksempel et motstandsnivå som er brutt etter flere forsøk, eller et nivå der aksjen har ligget og konsolidert seg en stund. Ofte fungerer det godt å velge henholdsvis den første og den siste toppen i trenden. Legg også merke til at man kan bruke dette til å forutsi hvor toppen kan tenkes å komme hvis man nå befinner seg midt i en trend. Det blir selvfølgelig litt subjektivt, men det fungerer faktisk overraskende bra! Prøv deg litt frem med nivåene, velg ut ulike topper i en passende trend og se at toppene havner på sine nivåer ganske uavhengig av hvor man velger nivåene (ikke med vitenskapelig nøyaktighet, men likevel). Det man kan si er at jo nærmere man plasserer «høyeste» og «laveste», desto større oppløsning får man, dvs. flere linjer…Nivåene fastsettes altså ved at man velger 0 og 100 %. De øvrige nivåene havner på bestemte prosentandeler (også over 100 % hvis man ønsker det). I andre programmer finnes det ofte et tegneverktøy der man velger et laveste nivå og deretter «trekker ut trekkspillet» til man kommer til et passende nivå, for eksempel det høyeste i en oppgangsfase. Her må man taste inn disse nivåene selv, det er den eneste forskjellen… - Legg inn disse nivåene i modellinnstillingene (høyreklikk i diagrammet) og vurder deretter om resultatet virker rimelig. Gjør det på nytt om nødvendig. Etter hvert vil du lære å finne de riktige verdiene.
Vi har jo allerede funnet nivåene våre (248, 370), så vi legger dem inn og får da dette resultatet (diagrammet nedenfor). Det stemmer jo veldig godt med vårt første forsøk og er dessuten mye enklere…..
Når man åpner den, ligger alle linjene på 0 kr. Deretter velger man ut et passende laveste og høyeste nivå, og skriver inn disse i radene «Fibonacci høy/lav» etter å ha gått inn i «Modellinnstillinger».
De tykke svarte linjene viser nivåene man har angitt, og de øvrige fargerike linjene viser de andre nivåene (ca. 24, 38, 50, 62, 100, 162, 262, 424). Ved å gå inn på Modellinnstillinger/Grafer kan man fjerne nivåer man ikke er interessert i (for eksempel hvis man har valgt det høyeste nivået på ATH og vi nå befinner oss langt under, kan man fjerne linjene over ATH).
Prøv deg litt frem med ulike aksjer som er i vinden, så får du litt grep om det hele. Ta for eksempel HM B og velg en annen topp enn den laveste osv., og se hva slags resultat det gir… Og husk at dette ikke fungerer for alle, men jeg er overrasket over at det stemmer så godt for så mange!
Lykke til,
X’er
