Leksjon 12
Trendlinjer
Beskrivelse:
Per definisjon prøver ikke «trendfølgere» å forutsi markedet. De følger bare en trend som allerede har utviklet seg. For å følge trenden stoler de på en eller annen form for mekanisk system. Oftest er det nettopp trendlinjer som brukes.
En trendlinje er en linje som trekkes langs kurshøyder eller kursbunnpunkter i samme retning som den rådende trenden.
Ved en oppadgående trend skal trendlinjen berøre 3 eller flere bunnpunkter.
Ved en nedadgående trend skal trendlinjen berøre 3 eller flere toppunkter.
Signaler:
UBO, Upside Break Out(et positivt trendlinjesignal)
De tre høyeste kursene må nås, og deretter må det skje et gjennombrudd.
DBO, Down Break Out(et negativt trendlinjesignal)
De tre laveste kursene skal nås, og hvis linjen brytes nedover, er DBO et faktum.
Trendlinjer med en helling på mer enn 45 grader er vanligvis et tegn på at linjen ikke er en korrekt tegnet trendlinje. Det er viktig å tegne en trendlinje riktig, ellers kan det føre til feilaktige signaler.
Den tekniske analysen brukes til å identifisere trender og trendbrudd i markedet. Trendene gir oss «behold»- og «ikke gå inn»-signaler, mens trendbruddene gir oss kjøps- og salgssignaler.
Det finnes tre typer trender: oppadgående, nedadgående og nøytrale trender.
I et stigende marked tegner man trendlinjen ved å koble sammen bunnpunktene i diagrammet, det vil si de punktene der kursen har snudd og begynt å stige igjen.
Og i et nedadgående marked tegner man trenden ved å koble sammen de høyeste kursene der kursen har snudd og begynt å falle igjen. Årsaken til at man tegner oppadgående trender gjennom nettopp bunnpunkter og nedadgående trender gjennom topppunkter, er at erfaring viser at man da får de beste signalene.
Jo flere kursnoteringer som ligger langs en trendlinje, desto mer betydningsfull anses den å være.
En trendlinje anses å være bekreftet når tre punkter ligger på den.
Hvis en trendlinje er trukket gjennom to punkter og et tredje punkt ligger mindre enn 3 % fra trenden , skal trendlinjen justeres slik at den går gjennom det første og det tredje punktet. Man bruker også ofte 3 % som margin for en trend, det vil si at kursen kan avvike maksimalt 3 % fra trendlinjen uten at det indikerer et trendbrudd. Man kan også benytte andre begrensninger for å unngå å ta med for små detaljer i den tekniske analysen. I dette tilfellet kan man begrense definisjonen av en topp og en bunn til at det skal være minst 5 tidsenheter mellom en topp og en bunn.
Videre må det være minst 5 prosentpoeng mellom to påfølgende topper og bunner for at de skal regnes som en topp og en bunn.
Trendenes tekniske styrke kan også måles gjennom omsetningen; omsetningen bør øke i en oppgangsperiode og avta i en nedgangsperiode. En kraftig økning i omsetningen i en oppgangsperiode kan dessuten tyde på at denne snart kan være over, altså at et trendbrudd er å forvente. Også trendens helling kan indikere dens styrke. En bratt trend brytes lett midlertidig, mens en flat trend gir sikrere signaler.
Historiske data viser også at både oppadgående og nedadgående trender ikke sjelden etterfølges av en nøytral trend. Disse kalles i slike tilfeller for «distribusjonsfase» når den følger en oppadgående trend, og «akkumuleringsfase» når den følger en nedadgående trend. Disse oppstår når aksjene skifter hender fra sterke til svake hender eller omvendt, og kan betraktes som små pusterom for aktørene i markedet.
Trendene kan deles inn i to kategorier ut fra hvilken tidsperiode de dannes i;
- Primære trender som varer i ett år eller lenger, og
- Sekundære trender med en varighet på tre uker til tre måneder.
Dette er to begreper man ofte støter på innen teknisk analyse, og det kan derfor være nyttig å kjenne til dem.
Tolkning:
I en oppadgående trend tegner man en trendlinje som forbinder toppene (motstandslinje). Eller en støttelinje i en nedadgående trend, som følgelig forbinder bunnene. Da kan man få mønstre som er vanlig forekommende og som kan tyde på et trendbrudd.
Hvis disse to linjene trekkes parallelt, dannes det en trendkanal.
Hvis kursen, i en oppadgående trend, ikke klarer å nå opp til motstandslinjen, er dette et tegn på at trenden har svekket seg og at et trendbrudd kan forventes. Det samme gjelder i en nedadgående trend hvis kursen snur oppover før den har nådd ned til motstandslinjen. Det er et tidlig tegn på at kursen ved neste oppgang kan bryte gjennom returlinjen. Dette gir imidlertid bare en forvarsel om trendbruddene.
Hvis oppgangen innenfor en trendkanal er jevn, har et gjennombrudd større betydning enn hvis en aksje med store svingninger av og til noteres på feil side av en trendlinje.
Som aksjehandler gjelder det altså å gå inn i markedet når det er i en oppgangsperiode, eller er i ferd med å bli det, og å trekke seg ut av markedet når det er i ferd med å gå nedover.
Det gjelder derfor å oppdage signalene som indikerer trendendringer. Disse oppstår når kursbevegelsen har mistet fart, og kjøpere og selgere holder seg i bakgrunnen og venter på at tilbudet eller etterspørselen skal endre seg. Dermed kan små endringer forårsake store reaksjoner.
Det kan også nevnes at signalene ikke er pålitelige, selv om de ser bra ut på papiret. Et omtrentlig tall for antall falske signaler kan anslås til 15–20 %, og det forutsetter jo også at man er dyktig i teknisk analyse.
Greger
